Tilleggsskatt

Kvalifisert rådgivning om ethvert spørsmål innen tilleggsskatt. Ta kontakt for en uforpliktende samtale eller benytt vårt kontaktskjema. Vi lover å svare deg innen 24 timer etter at du har sendt din henvendelse.

Kostnader

Bruk av spesialister som kjenner reglene og raskt går til kjernen av problemstillingen er kostnadsbesparende. Omfattende erfaring gjør at vi relativt raskt kan gi deg et overslag på hva det vil koste. Deretter kan du gjerne sammenligne med andre

Vår tverrfaglige kompetanse av spesialiserte advokater som behersker strafferett i tillegg til skatte-, regnskaps- og avgiftsrett er avgjørende for å sikre en korrekt behandling.

Ivareta rettigheter

Vår erfaring er at det ofte dukker opp kompliserte spørsmål mht krav til bevis, skyldvurdering og forhold til den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK se lenke til Menneskerettsloven.) og Grunnloven (se lenke til Grunnloven). Varsel om tilleggsskatt/tilleggsavgift gir  skattyter/den avgiftspliktige rettigheter som på mange områder tilsvarer rettighetene til en som er siktet i en straffesak. Aktuelle bestemmelser er særlig retten til en rettferdig rettergang (EMK artikkel 6 og Grunnloven § 95, § 96 ) og retten til ikke å bli straffeforfulgt flere ganger (EMK protokoll 7 artikkel 4 ). Også bestemmelsen i Grunnloven § 113 om at myndighetenes inngrep må ha grunnlag i lov, kan i visse tilfeller være aktuell..

Vedtak

Tilleggsskatt kan utlignes både ved ordinær skattefastsetting og ved endringssak (se egen side om dette her). Saker om tilleggsskatt/tilleggsavgift skal alltid avgjøres ved skriftlig vedtak. Vedtaket skal ha en begrunnelse hvor det framgår at vilkårene er oppfylt. Tilleggsskatt og tilleggsavgift kan fastsettes samtidig med endringssak eller i eget vedtak senere.

Vilkårene

Vilkårene for bruk av tilleggsskatt/tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive. De objektive vilkår er knyttet til hva skattepliktig har gjort eller ikke gjort. Dette er normalt spørsmål om den innsendte selvangivelsen/omsetningsoppgave er uriktig. I tillegg er det et vilkår at den uriktige oppgaven har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler (redusert skatt eller økte fradrag som kan fremføres) alternativt at den uriktige oppgaven kunne ha påført staten avgiftstap. Det er sentralt at grunnlag for og omfang av en mulig skattefordel gjøres med utgangspunkt i de faktiske forhold som var kjent eller som burde ha vært kjent for den skatt- eller avgiftspliktige. Subjektive vilkår er knyttet til hvorfor det ble levert en uriktig oppgave (forsett eller grovt uaktsomt).

Valg av sats

Satsen for tilleggsskatt er normalt 20 % av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Gjelder det opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre, er satsen 10 %. Har skattepliktig utvist grov uaktsomhet/forsett kan det ilegges skjerpet tilleggsskatt med ytterligere 20 % eller 40 %. Relevant informasjon til myndighetene så tidlig som mulig kan ha avgjørende betydning for satsen som benyttes.

Unnskyldningsgrunner / unntak

Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig for eksempel pga. sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Annen årsak kan være at skattepliktige for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser, for eksempel som følge av psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold. Der det foreligger unnskyldningsgrunner er det sentralt å presentere disse for myndighetene. Det skal heller ikke ilegges tilleggsskatt hvis feilen for eksempel skyldes åpenbar regne- eller skrivefeil, når den skattepliktige frivillig retter opplysninger eller den skattepliktige er død.

Beviskrav

For at det skal kunne ilegges tilleggsskatt/tilleggsavgift kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene er oppfylt. Skal det ilegges tilleggsskatt/tilleggsavgift for uriktige eller ufullstendige opplysninger, må skattemyndighetene påvise at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningene som skattepliktige har gitt, er uriktige eller ufullstendige og har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler/påført tap for staten. Beviskravet gjelder også størrelsen på fordelen/tapet. Skal det ilegges skjerpet tilleggsskatt/tilleggsavgift med høy sats, gjelder det strafferettslig beviskrav. Skattemyndighetene må da bevise ut over enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Innsyn og kontradiksjon

Er skattepliktige varslet om tilleggsskatt/tilleggsavgift vil han anses som siktet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Skattyter vil også være siktet hvis han på annen måte er vesentlig berørt, eksempelvis hvis skattemyndighetene tar arrest. Den som er siktet har bl.a. rett til å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar. Dette innebærer at skattepliktige har krav på innsyn i opplysninger som kan ha betydning som bevis i saken om tilleggsskatt/tilleggsavgift. Retten til innsyn gjelder for eksempel selv om dokumentet må anses som et internt arbeidsdokument som normalt er unntatt hvor det kun gjelder sak om endring av ligning/avgift. Spørsmålet om innsynsrett kan imidlertid stille seg forskjellig avhengig av på hvilket stadium i saken en befinner seg.

Forbudet mot selvinkriminering

Har den skattepliktige rettigheter etter EMK, typisk fordi et varsel om tilleggsskatt anses som «criminal charge» etter menneskerettighetskonvensjonen, har han rett til å ikke forklare seg om de forhold som har betydning for den aktuelle tilleggsskatten. Den skattepliktige kan derfor normalt ikke pålegges  å aktivt medvirke til undersøkelser som er rettet mot å avklare grunnlaget for  tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven. Bestemmelsen gir imidlertid ikke skattepliktig rett til å forhindre fremskaffelsen av inkriminerende bevis mot han. Undersøkelses- og utleveringspålegg etter skatteforvaltningsloven § 10-1 jf. § 10-4 vil således ikke være i strid med bestemmelsen når skattemyndighetene selv finner frem til eller påviser de aktuelle dokumentene hos den skattepliktige.

Rett til forsvarer

Det kan i særlige tilfeller søkes om dekning av kostnader til forsvarer/advokatbistand i saker om tilleggsskatt. Søknaden skal avgjøres av Fylkesmannen, jf. Høyesterett 23. september 2015. Det er uklart i hvilket omfang kostnader kan dekkes, om det gjelder alle skattytere (både personlige og selskap) og hvilke rutiner som gjelder ved behandling av slike søknader. Fagkyndig bistand av spesialiserte advokater vil være et fortrinn ved innsendelse av slike søknader.

Avgjørelse innen rimelig tid

Skattepliktig som er varslet om tilleggsskatt/tilleggsavgift, har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid. Hvor lang tid som kan gå, må avgjøres konkret i den enkelte sak. Relevante momenter er sakens kompleksitet og om tidsbruken skyldes den skattepliktige eller myndighetene. Det vil være av særlig betydning om det finnes perioder av inaktivitet,  såkalt «dødtid» knyttet til myndighetenes saksbehandling. Har skattemyndighetene brukt lang tid  kan tilleggsskatten/tilleggsavgiften etter omstendighetene settes ned/falle bort.

Uskyldspresumsjon

Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Dette er ikke til hinder for at tilleggsskatt kan ilegges etter objektive kriterier så lenge den skattepliktige har anledning til å anføre unnskyldelige forhold (se over). Uskyldspresumsjonen inneholder også et krav til bevisets styrke (se om beviskrav ovenfor).

Fremleggelse av nye bevis ved domstolsprøving 

Domstolen skal som utganspunkt prøve skatte- og avgiftsvedtaket basert på det faktum som var tilgjengelig for ligningsmyndighetene da vedtaket ble fattet. Ved domstolsbehanding av lignings-/avgiftsvedtak kan retten derfor avskjære nye bevis. Er skattepliktig ilagt tilleggsskatt/tilleggsavgift har han imidlertid rett til å fremlegge nye bevis under domstolsbehandlingen av tilleggsskattespørsmålet.

Forbudet mot dobbelt straffeforfølgning (EMK P 7-4)

EMK P 7-4 innebærer at den skattepliktige er beskyttet mot at det reises ny sak om et forhold som han allerede er straffedømt eller frifunnet for. Dette er en særlig problemstilling der skattepliktige er anmeldt til politiet samtidig som skattemyndighetene har kontroll/endringssak. Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) behandlet i januar 2016 en sak om dobbelt forfølging i en sak om norsk tilleggsskatt som ventes å avklare grensen mellom lovlig parallell forfølgning og ulovlig dobbelt forfølgning.

Tvangsinnfordring av tilleggsskatt / tilleggsavgift

EMK art. 6 nr. 2 oppstiller visse rammer for tvangsinnfordring av tilleggsskatt før saken er endelig avgjort. Finansdepartementet har i brev 11. desember 2015 til Skattedirektoratet pålagt skattemyndighetene å utsette iverksetting av innkreving av tilleggsskatt til klagesak er avgjort.

Krenkelse av EMK – krav til «effective remedy»

Er skattepliktiges rettigheter etter EMK krenket under behandlingen av tilleggsskattespørsmålet, bestemmer EMK art. 13 at han har krav på en effektiv prøvningsrett. For eksempel kan vedtak om tilleggsskatt oppheves eller settes ned. Det kan også i enkelte tilfeller kreves erstatning.

Overgangsregler mellom ligningslov og skatteforvaltningslov 

Utgangspunktet er at skatteforvaltningsloven gjelder saker som tas opp etter 1.1.2017. For tilleggsskatt kan det oppstå særskilte problemstillinger knyttet til hvilket lovverk som kommer til anvendelse, noe som bør vurderes konkret.

Se i menyen eller klikk på lenkene for å lese om

• Skatterådgivning
• Avgift
• Eiendomsskatt
• Endring av skattefastsetting
• Rettssak – skattesaker
• Nyheter/artikler

Kontakt oss: