Regjeringen har lagt frem forslag til ny skatteforvaltningslov som innebærer en samordning av forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområdet i én felles lov (se Tilråding fra Finansdepartementet 11. desember 2015 i Prop. 38 L (2015–2016)). I dag er slike forvaltningsregler gitt i flere ulike lover og reglene er til dels også ulike. Hovedformålet med lovforslaget er å øke tilgjengeligheten for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk. Ved utarbeidelse av det felles regelverk er det lagt vekt på at løsningene som velges skal styrke de skattepliktiges rettssikkerhet.
Reglene er foreslått iverksatt fra 1. januar 2017.
Noen av de viktigste endringene er:
- Felles begrepsbruk – skattemelding og skattefastsetting Det er foreslått felles begrepsbruk for lovens anvendelsesområde som blant annet er skatt på formue og inntekt, merverdiavgift, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, skatt etter særskattelover, særavgifter. For eksempel er det foreslått at skattemelding blir felles begrep for selvangivelse, omsetningsoppgave mv. og at vedtak om skattefastsetting vil omfatte ligningsvedtak og vedtak om fastsetting av avgiftsoppgjør mv.
- Egenfastsetting som hovedregel Skattemeldingen skal anses som fastsetting av grunnlaget for skatten, og myndighetene skal som utgangspunkt foreta skatteberegningen på dette grunnlaget. Hovedregelen blir altså at også grunnlaget for skatten skal fastsettes ved egenfastsetting, tilsvarende som for merverdiavgift. For fastsetting av skatt på formue og inntekt innebærer departementets forslag imidlertid ikke en rendyrket egenfastsettingsmodell, hvor de skattepliktige overtar hele ansvaret for fastsettingen. Forslaget innebærer en kodifisering av hvordan ligningen i dag foregår, og skattyters plikter og ansvar vil i hovedsak ikke bli endret. Skattyter kan innen tre år etter utløpet av ligningsåret endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger ved å levere endringsmelding.
- 5-års frist for endring av fastsettelser Det er foreslått en felles frist på fem år for endring av fastsettelser, og en utvidet frist på 10 år dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for skattesvik. Endringen er til ugunst for skattytere som har gitt riktige og fullstendige opplysninger om de faktiske forhold som ligger til grunn for fastsettelse av skatten. I skattesaker gjelder det pr i dag en to-årsfrist for endring i slike tilfeller.
- 6-ukers frist for klage Det er foreslått en generell seks ukers klagefrist for alle typer skatteklager. Etter dagens lov er det seks ukers klagefrist på skattevedtak som er fastsatt av skattekontoret, mens det er tre ukers klagefrist i endringssaker.
- Dekning av sakskostnader Forslaget innebærer en rett for skattepliktige å få dekket kostnader som er pådratt for å få endret et vedtak. Forslaget bygger på forvaltningslovens regler og ikke de nåværende (noe strengere) regler i ligningsloven.
- Krav om at saken skal klagebehandles før rettslig prøving Det er foreslått en bestemmelse om at skattekontoret kan sette som vilkår at klageadgangen må være utnyttet før skattyter kan ta ut søksmål i saken. Endringen er til ugunst i forhold til dagens regler hvor en skattyter alltid kan velge om han vil benytte seg av klageretten, eller om han vil ta ut søksmål umiddelbart etter at ligningen foreligger.
- Lavere sats for ordinær tilleggsskatt Satsen for ordinær tilleggsskatt er foreslått redusert til 20 % (fra 30 % i dag). Satser for skjerpet tilleggsskatt er foreslått med et tillegg med 20 % eller 40 %. Det vi si at høyeste sats blir som i dag med til sammen 60 %
- Utsatt innkreving av tilleggsskatt Det er foreslått utsatt innkreving av tilleggsskatt. Se egen nyhetssak her
- Klageadgang for bindende forhåndsuttalelse (BFU) Det er foreslått at bindende forhåndsuttalelser kan påklages.